Da er jeg i gang med ny blogg! Etter mye tenking og fundering hadde jeg egentlig bestemt meg for å starte opp med bare én blogg, men så ble det heller til at jeg startet en ny en… Jeg kommer hovedsaklig til å legge ut bilder av pene ting der, både interiør og andre ting :) Du er hjertelig velkommen til mine Ønskedrømmer, og legg meg gjerne til som venn hvis du også er medlem :)

Pappan vaska babyen etter vi alle hadde brunsj. Jeg finner grøt bak øret og i håret på lillejenta. Hrmf.

I det siste har jeg tenkt og tenkt, vurdert og fundert på framtiden for bloggene mine. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så innmari vanskelig for meg, men jeg har nesten bestemt meg for å slutte å blogge på engelsk, og kun skrive på norsk. Og jeg har lyst til å kjøpe et nytt domene med .no-ending.

Saken er at jeg ikke blir enig med meg selv om hvilket domene jeg ønsker, og så trenger jeg tips om et billig og stabilt sted å kjøpe… Og gjerne hjelp til navn ;)

Så var det hele denne omveltningen da. Blogge kun på norsk. Fordelene er jo at det er morsmålet mitt. Ulempen er at jeg har blitt kjent med en del søte mennesker som ikke skjønner norsk, og derfor ikke kan holde kontakten via bloggen lenger. For meg er det nok litt mye med to blogger som jeg har i dag, og da blir det til at jeg skriver på hovedbloggen, som er den engelske.

Og det er nettopp derfor det er så tungt for meg å legge den ned. Den er liksom mitt hjertebarn.

Decisions, decisions!

Gullruter-reklamen gir meg en skikkelig dårlig følelse. Tror det er den delen med håret til hun jenta som sitter igjen på hjelmen som gjør meg litt kvalm. Og jeg føler at Gullruter er et produkt som burde hatt en skikkelig nostalgisk reklame.

Grøss!

Ja, så var det buzzetid igjen! Jeg er Buzzador, noe som betyr at jeg mottar produkter mot å si min mening om de. Nå har jeg fått lov til å prøve Friskies 2in1, som det reklameres heftig om på TV for tiden.

For å være helt ærlig var jeg skeptisk til både merket og det at man liksom skal få saus på fôrkulene om man har vann på. Friskies er et såkalt fastfood-merke for dyr, og jeg kunne ikke drømme om å gi noe annet enn “dyrlegefôr” til mine hunder, men kan godt bruke dagligvarefôr som godbiter.

Siden Aurora har fôrallergi, stakkar, ble det Pippi som fikk prøve Friskies 2in1. Og øynene til Aurora holdt på å falle ut av hodet da hun så at Pippi fikk den maten hun hadde sniffa på hele helga. Jeg fikk nemlig en hel eske med prøvepakker som jeg satte på kommoden, og Aurora visste så klart hva det gjalt.

Men over til selve fôret: Det ble faktisk saus da vi hadde vann på kulene, og Pippi har vel aldri spist mat så fort før. Etter hun var ferdig gikk hun faktisk å spurte om hun kunne få mer, så det var helt klart smakfullt. På den negative siden bæsja hun utrolig mye mer enn hun normalt gjør, og det er som sagt ikke et fôr som er bra for hunden, så vi kommer nok ikke til å bruke det. Som godbiter fungerer det helt greit, men på grunn av at Aurora ikke kan få, blir det vanskelig å gi forskjellige godbiter til hundene.

Så min dom er: Fint som belønning ved trening eller lignende, men kun det! :)

Jeg fikk litt mer feriepenger enn jeg hadde regna med i år, så i dag bestilte jeg meg bladet “Mamma” for ett år i sommergave til meg selv :) Siden jeg så og si aldri kjøper meg bladet, kanskje bare ett i året, syntes jeg at jeg hadde fortjent det ;)

Jeg har bare lest “Mamma” én gang hos legen, men syntes det så veldig bra ut. Har lest Foreldre og Barn, men syntes det bare var fullt av reklame. Kjedelig. Ellers bruker jeg å lese Det Nye eller KK hvis jeg kommer over det hos legen.

Hvilke bladet leser dere?

I dag ringte det en hyggelig dame fra barnehagen. Barnehagen? Jeg brukte et sekund på å oppfatte hva hun sa fordi det kom så ut av det blå at barnehagen ringte. Vi søkte på barnehageplass i februar, da Emeline akkurat var blitt 2 måneder gammel. Det føltes så uvirkelig at det lille nurket skulle gå i barnehage. Men på den andre siden var det jo leeenge til. Vi har planlagt at hun skal begynne på nyåret, når hun har blitt ett år, men vi fikk plass fra august allerede. Det var kanskje galskap å ta plassen siden vi må betale for et halvt år mens hun ikke er der, men vi ville veldig gjerne ha henne i nettopp den barnehagen. Vi var en tur på besøk for å se hvordan de hadde det før vi sa ja takk til plassen, og vi likte spesielt godt den ene avdelingen.

Så har vi ikke tenkt på barnehagen mer siden det fortsatt føles veldig lenge til Emeline skal begynne, men så ringte de altså i dag. Jeg holdt pusten da dama skulle fortelle hvilken avdeling Emeline hadde blitt sortert inn på. Dette var jo nesten som når jeg søkte på skole og kom inn på drømmeskolen! Og jammen meg sa hun ikke den avdelingen vi ønsket oss! Jeg ropte takk til den stakkars dama, som virket litt overrasket over reaksjonen min, men men. Hun kommer sikkert til å høre verre ting om meg når Emeline begynner å fortelle ting i barnehagen, haha.

Som mange (maange) andre stolte foreldre har vi meldt på Emeline til Lano-ungen 2010. Det er nok mest for moro siden vi nok ikke har sjans til å nå opp til over to tusen stemmer som ungen på topplasseringen har. Men vi hadde satt stor pris på om du ville hjelpe litt til å gi din stemme til snuppa vår :)

Du kan stemme én gang pr. dag.

Det er rart med baby, plutselig må man legge om alle vaner etter hva babyen vil. Eller ikke vil.

I går, en av mange deilige og varme dager her i Oslo, fant vi ut at vi skulle grille. Plutselig ble det hast, for butikkene stengte kl. 16, og babyen skulle i seng til kl. 19. Det ga oss et bittelite vindu på to-tre timer til grillings. Og når denne lille familien skal ut å grille er det ikke bare bare.

Først må mannen finne ut hva han vil spise. Dette må beregnes nøye. Og lenge. Og så må man ha tid til å ombestemme seg litt også. Så skal mammaen ha sin veggismat. Det blir ofte til at det blir kastet sammen grillspyd med grønnsaker og litt soya”kjøtt”. Så skal hundene ha med sine ting: Vann, drikkeskål, sånne som ser ut som korketrekkere til å feste i bakken for å binde hundene til. Så skal grillen fram, og mannen vil alltid ha kjøleboksen med også. Ølet skal tross alt være iskaldt.

Så er det det oppstyret med å få oss alle bort til parken. Mannen er nedlesset med alle tingene, jeg har babyen i vogn, og så bytter vi litt på hvem som har hundene litt etter hvordan de bestemmer seg for å gå. Plutselig er det en liten babyfugl på veien, og Aurora har jaktblikket, og Pippi ser det deilige vannet sildre i elva og vil gjerne ta en dukkert.

Men vi klarer oss bort til parken, fyrer opp grillen, babyen sover, hundene våre har lagt seg til ro (tross de to hundene på hver sin side av oss som piper og vil hilse), maten er på grillen og jeg tar frem strikketøyet mens vi snakker om hvordan vi satt her i fjor og tenkte på hvordan det ville være å ha en baby med her i år…

…og så begynner det jammen meg å regne!

Så da bare det bare å spise opp maten i en fei, pakke alt sammen, hindre Pippi i å spise den kjøttbiten noen hadde latt være igjen ved grillen, fortelle Aurora at “Nei, den fuglen er ikke her lenger!”, og så komme oss hjem.

Vi ser språkdebatt på TV og Emeline ser på Sylfest Lomheim og sier: “Ææææhææ.”

<3